Reisebrev fra Toscana

Hver gang jeg skal prøve å beskrive Toscana så må jeg nesten begynne med et sukk og “nei, hvor skal jeg begynne?”. Det er så mye man vil vise - så mye man vil si.

Jeg og Hanne var nylig fem dager i Toscana, hvorav tre i Firenze, én i Siena (sør for Firenze) og én i Montalcino (sør for Siena). Det ble voldsomt mange skritt registrert, voldsomt mange kalorier fortært og store og små minner som kommer til å sitte igjen lenge. I dette innlegget kommer litt praktiske tips og inntrykk når det kommer til mat og drikke. Det kulturelle og shoppingen får heller komme en gang i framtiden.

Nå vet jeg ikke hvor du bor, men det er et stykke å reise fra Bergen til Firenze. Du kommer dit via København på noen timer, og du må regne med i underkant av fire tusen tur/retur.

Selve flyplassen er liten, og konkurrerer faktisk med Molde på raskest tid fra flyet, til bagasje i hånden og til ut av bygget. Utrolig praktisk, og det er vanskelig å ikke spørre seg selv om hvorfor det ikke er sånn overalt.

For å komme seg til sentrum bruker folk flest trikken som minner mye om vår egen Bybane. Billetter koster rett under to euro, og du kjøper de enten i “at bus”-appen eller på automater som skriver ut billetter som du så aktiverer inne i vogna. Det samme gjelder for å reise til Siena, og en rekke andre steder. Når du først er i sentrum kan du for all del ta en buss fra nord til sør, leie bysykkel eller elsparkesykkel, men det går helt fint å bare spasere. En utfordring er enorme mengder med turister, men det er ikke stort å gjøre med det.

NFC-betaling, Google Wallet og Apple Pay er støttet så og si overalt. Det er jo greit å ha noen kontanter i bakhånd, og vil du gi ekstra tips i en restaurant så settes det visst pris på om det gjøres på gamlemåten.

Til tross for at Firenze er i den nordlige, og derfor litt mindre stekende varme delen av Italia blir det skikkelig varmt. Vi liker Italia i april, for da kjennes det ganske nært som sommeren i Norge, bare at det er kjøligere om morgenen. For vår del var fire av fem dager flotte, og etter det kom det en uke med nærmest kun regn. Mitt tips er å ha flaks.

Obligatoriske steder å besøke er Uffizi-galleriet, Accademia-galleriet, Ponte Vecchio-broen og Santa Maria del Fiore-katedralen.

Dagene våre begynte ved Coco Places Panerai, plassert ganske så sentrumsnært. Om ikke utsikt til Arno-elven som i A Room With A View så var det stas å kunne se morgensolen mot katedralen.

Rett over gata finner du restaurant, kaffé og konditori Ricordi, som har akkurat det du trenger for å starte dagen.

Cornettoen er croissantens italienske bror, og denne finner du ofte med deilig ost og skinke.

Men når du først er på ferie og du kan velge mellom nærmest et hav av små søtsaker så skal det godt gjøres å bare ta én.

Når man vandrer langs gatene skjer det at motivet bare roper på deg, men i stedet for å bare ta bildet med én gang så er det ofte lurt å stå der og vente til rett person flytter seg ut eller rett person flytter seg inn.

Schiacciata minner mye om focaccia, men lages med mindre salt og olje. Der focaccia gjerne skal være litt myk og chewy, så er sciacciataen best når den er crispy. Vår favoritt med god margin var I' Girone De' Ghiotti, hvor du finner de fylt med porchetta, pølse, skinke, pesto, soltørkede tomater, ruccola, osv.

Ta med deg en kald Birra Moretti fra kjøleskapet i samme slengen, så er det bare å finne seg et sted og måpe over hvor godt det er.

Firenze har flere markeder, og Il Mercato Centrale er det største. Vi rakk ikke det, så bildet over er fra Mercato di Sant’Ambrogio som består av en utendørsdel med salg av frukt, grønt, ost og foredlet kjøtt og selve markedshallen som minner om en større versjon av Mathallen i Oslo.

Vi kjøpte et utvalg av pærer, tomater, fennikel, ost, porchetta og annet kjøtt som ble fortært over en piknik i sola, rett på betongen.

Gelato finner du rundt hvert hjørne i Firenze. Det meste er nok av god kvalitet, men til tross for at det står “artisanale” så kan noen bære litt preg av snarveier. For meg blir disse ofte for søte, men det slår nok an blant de yngre.

Gelateria dei Neri har holdt på i over 30 år, og har vel hatt en konstant kø gående siden starten. Her får du gelato med naturlige smaker, med deilig konsistens, uten for mye kliss. Skulle du få lyst på granita eller semifreddo, så har de det også.

Med et solid beger med gelato i kroppen er det på tide å forbrenne noen kalorier igjen.

Når du går over Ponte Vecchio, eller én av de andre broene kommer du til sørsiden av byen, som sies å være den mer “ekte” siden av byen. Bortimot like mange turister er det her også, men det er av god grunn.

For mange er Piazzale Michaelangelo det første stoppestedet, og det er der det øverste bildet ble tatt. Utsikten er topp, og det er naturlig å fortsette til én av de mange kjente hagene i nærheten. Vi gikk vestover til Giardino delle Rose, som er rett ved siden.

På sørsiden er det også mange muligheter på mat, drikke og shopping. Vår beste matopplevelse på hele turen var hos Trattoria Da Ginone 1949, hvor vi spiste Bistecca alla Fiorentina, trøffelpasta, pasta med villsvin, braiserte oksekjaker med rødvinssaus, og naturligvis tiramisu til dessert. Kjeden Trattoria Dall’Oste er også kjent for kjøttet sitt, og her er det også et større utvalg av premium kjøtt fra bl.a. Japan og USA.

Siena

Det går fint an å være lenge i Firenze uten å gå glipp av ting å se, men Siena fortjener også en dagstur hvis du har tid. Her har du en nydelig katedral, Piazza del Campo, og rekker på rekker med koselige brune og beige bygg. Siena har noen lokale spesialiteter, men mer om de lengre nede.

Katedralen er blant annet kjent for Piccolomini-biblioteket, og det er inkludert i de vanlige billettene. Et flott syn.

En Alfa Romeo Spider fra 70-tallet står plutselig på ønskelista.

Siena sine tradisjoner for villsvin går over tusen år bakover i tid. Cinta Senese er navnet på det lokale svinet, og skal du på restaurant i Siena så syns jeg du bør legge litt innsats i å smake det. Min anbefaling er Osteria La Sosta di Violante, som er en liten spasertur fra sentrum, og fatet med spekeskinke og annen snacks er utrolig godt.

Konfitert kanin.

Nydelig tomatsaus med bacon og urter.

Pasta med villsvinragù.

Før du tar bussen eller toget hjem bør du sjekke gourmetbutikken Antica Drogheria Manganelli 1879 og få med deg litt lokale søtsaker og kanskje en flaske vin santo. Vinnerder bør også innom Cantina in Piazza, hvor de har et veldig seriøst utvalg spesielt på toscansk vin og Champagne. Prismessig er det lite å hente i forhold til Vinmonopolet, men du finner mye som bare dukker opp her på spesialslipp.

Montalcino

Mens vi satt og planla turen vår undersøkte jeg hvem som driver med vinturer med Firenze som utgangspunkt. Grape Tours Tuscany sine reiser ligger på 2-3000 kr for en dagstur, og er tenkt for de som vil drikke og spise litt bedre enn hva du gjerne gjør hos konkurrentene. Valget falt på deres “elite” Brunello di Montalcino-tur, som inkluderer tre vinerier, en treretter, og rusling rundt i sentrum av Montalcino.

Vi var da en gruppe på åtte, pluss vår trivelige sommelier/sjåfør Alessio, som vi kunne nerde med hele dagen.

Det bor ikke mer enn cirka 6000 mennesker i Montalcino, og sentrum er lite nok til at du kommer rundt til fots ganske fort. Borgen er åpen for alle og utsikten er nydelig. Det skader heller ikke at de har et veldig bra utvalg av vin, men prisene er ganske høye.

Alessio forklarer om eikefat og modning av vin.

Mye glede og stolthet.

Og vinen følges alltid av noe å spise på, om det skulle være pasta eller noe så lite som grissini.

Selv om det ikke skader å kunne litt om vin før en tur som dette så var det flere ganske ferske i gruppen vår. Stemningen ble rett så god, og alle lærte noe nytt.

Nå har du i alle fall noen lenker å sjekke ut, noe jeg håper kan gjøre planlegging av en eventuell Firenze-tur litt lettere. Hvis du tar turen så ønsker jeg god fornøyelse.