Anchorage Brewing - A Deal With The Devil Double Oaked Vanilla Bean

Navn: Anchorage Brewing - A Deal With The Devil Double Oaked Vanilla Bean
Pris: Ca 1100,- fra Drikbeer den ekstremt korte tiden den var tilgjengelig.
ABV: 17%
Sjanger: Barleywine
Untappd

Det er rart med det. A Deal With The Devil er et øl jeg har hatt lyst til å smake siden jeg først hørte om det for syv år siden. Før det ble lettere å rett og slett bare kjøpe øl som dette fra privatpersoner i USA, måtte man trade fra seg ting. Vinmonopolet har et flott utvalg, men det er ikke så mange ting som har så voldsomt høy “trade verdi”. Nylig solgte nettbutikken Drikbeer noen flasker av denne og Triple Oaked-varianten og jeg var heldig nok til å få kjøpe meg inn til en smak.

Men vi får begynne fra starten. Anchorage Brewing ble startet i 2010 av Gabe Fletcher - én av rockestjernene av ølbryggere i USA. På tidlig 2000-tallet brygget han for Midnight Sun og det var her han skapte noen av de første fatlagrede barleywinene som er tilnærmet lik den moderne stilen vi har i dag. En mørkere maltbase, tydelig bourbonpreg fra fatlagringen, en balansert bitterhet og en flott kompleksitet. Denne tilnærmingen tok han med til sitt eget bryggeri og det er kanskje mest tydelig i nettopp A Deal With The Devil.

Denne varianten ble lagret i syv måneder på Woodford Reserve Double Oaked-fat og seks måneder på Eilijah Craig-fat, før det fikk stå en stund med vaniljestenger fra Madagaskar. Smaksmessig så er vi absolutt i nabolaget til Lervig - Paragon, hvis vi skal sammenligne mot noe lett tilgjengelig. Vi snakker jo om ganske like ingredienser og prosess, men intensiteten er bare høyere. Det skulle vel egentlig bare mangle når man skrur volumet opp fra 13.5 til 17.

Faktisk mens bildet over ble tatt kunne jeg lukte tydelig kakao over bordet. Når jeg etter hvert fikk glasset så kom det mørk frukt, tydelig bourbon, vanilje og lær. Smaken følger lukten på mange måter og det er ingenting som spriker. Etter mine preferanser så kunne det vært godt med enda litt bitterhet, men det er bare snakk om nyanser. Sjangermessig så snakker vi nærmest en blanding mellom barleywine og stout. Det er lite av det klassiske karamellpreget fra krystallmalt (som i 7 Fjell - Andhrimnir og spesielt Graff - Petite Oak), men mer som en stout med tydelig mørk frukt, deilig fat og vanilje.

Til slutt var det ettersmaken og den er faktisk den lengste jeg har kjent på ganske lenge. Ettersmak, eller et øls lengde er noe det ikke finnes så alt for mange studier om, men høy alkohol, bruk av eikefat og ikke overdreven filtrering pleier å bidra. Her dekkes tungen og halsen tydeligvis nok til at en slurk henger igjen i over et minutt. Det er min type fest.

5/5