Assyrtiko, sjøkreps og blåskjell
I Norge er vi heldige som har noen veldig gode råvarer, og skalldyr liker jeg å unne meg innimellom, spesielt når været lar oss være på terrassen.
Blåskjell bør man prøve å få så ferske som mulig, for i prepareringsfasen vil du kakke på samtlige, se om de trekker seg sammen, og kaste bort de som ikke reagerer. Mine hadde Meny fått inn samme dagen, og der var det kun ett som gikk i søpla.
Etter å ha skylt de litt vil enkelte dampe de i hvitvin med en sil over en gryte. Det er ikke det at det er mye jobb, men det er litt jobb. Ett av de beste kjøpene jeg har gjort det siste året har vært OBH Nordica sin airfryer, som kommer med en egen dampfunksjon. Her er det bare å fylle på med blåskjell, sjekke at vannbeholderen er full, velge damp, og trykke start. Så lenge du tar den ut når alle skjellene har åpnet seg så blir det skikkelig bra, og væsken som samles opp under kan du jo kombinere med skalldyrkraften som du kanskje koker på alle restene fra middagen.
Hos oss betød det sjøkrepsrester, løk, gulerøtter og litt stangselleri, som etter en time i trykkokeren ga en flott kraft til neste dags fiskesuppe.
Som tilbehør liker vi hakket bladpersille, flaksalt, sitron til å skvise over, og kanskje litt hjemmelaget brød med aioli. Lettvint, ikke for dyrt, og nydelig på smak.
Sjøkreps kan kokes, bakes og grilles. Jeg skal innrømme at noen ganger er det voldsomt praktisk å plukke opp ferdig varmebehandlede fra Meny, pille de, og bare nye noen gode munnfuller igjen med en skvis sitron og litt flaksalt.
Det er mye vin som er herlig til skalldyr, men hos meg blir det ofte med gresk hvitvin på assyrtiko-druen som følge. For når man skal matche mat med drikke så er det lett å først tenke på de forskjellige huskereglene om hva som passer til hva. Syrlig til syrlig, søtt til salt, søtt til søtt, og så videre. Mineralsk til mineralsk er kanskje ikke like kjent, men hjelpe meg så bra det kan treffe!
Vinmonopolet har mye flott vin fra Santorini som er laget på assyrtiko-druen.
Anbefalingen min er Assyrtiko 34 (2021), fra min favorittprodusent, og tredje største på øyen - Artemis Karamolegos. Her har de holdt på siden 2004, og produserer en rekke viner i forskjellige serier og prisklasser. Det vi får på Vinmonopolet kan vel sees på som noe av det beste og mest eksklusive.
Santorini 34 er dedikert til den lange historien til Santorini sitt terroir. 34 refererer til de 34 århundrene som vin har blitt kultivert på Santorini, og vinen består av druer fra landsbyene Pyrgos, Exo Gonia, Fira, Akrotiri og Megalochori. Vinen blir modnet på gjæren i 9 måneder og å få et viss olje- og smøraktig preg, ment å matche syrligheten. 10% av vinen blir modnet i 5 måneder på eikefat som allerede har blitt brukt tre ganger, og som derfor ikke skal gi for mye nellik eller vaniljepreg.
Aroma og smak sender meg i retning gule epler, litt tropisk frukt og mineralitet. Litt gresk chardonnay-aktig. Lett å like, med et syrenivå midt på treet, og sånn sett litt lavere enn enkelte andre assyrtiko-baserte viner. Sånn sett er dette en vin som også vil passe til mange matretter, og den krever ikke en smørsaus.
Greske viner har, som viner flest steget i pris de siste par årene. De har ikke lengre en enorm verdi for pengene, men det er fortsatt noen ganger treffer de helt nydelig. Litt synd er det allikevel at denne har steget med rett over 30% siden 2020-årgangen. Den som hadde hatt en tidsmaskin…
Alternativer kan være Assyrtiko by Gaia Wild Ferment og Argyros sin Cuvee-serie, de gangene de dukker opp.
