Kirin - Tanrei Green Label Happōshu
Navn: Kirin Brewery Company - Tanrei Green Label
Pris: Ikke mange kronene pr boks, skulle du finne en i Japan et sted
ABV: 4.5%
Sjanger: Happōshu
Untappd
Det er mange måter å ha det gøy med øl på. Én av måtene mine har vært Wheel of Styles-badgen på Untappd. Dette er en form for premiering i appen hvor du får ekstra bragging rights for å ha smakt så mange ølstiler som mulig. Rettighetene til å skryte bryr jeg meg ikke så mye om, men det er gøy å kunne ha ølmål å jobbe mot. Etter noen år med dette er det tiden for ølverdenens kanskje kjedeligste sjanger.
Happōshu (“boblete alkohol”) er strengt tatt en skatteklasse av alkoholholdig drikke i Japan, hvor produkter med prosentmessig mindre maltet bygg har hatt mindre skatt. Dette betyr en lavere ut-pris, og det er jo populært. Etter hvert som flere produsenter begynte å lage “øl-aktige drikker” som kvalifiserte så valgte regjeringen å øke skatten på 67-99% malt til det samme som 100%. Resultatet ble at mengden malt gikk lengre og lengre nedover, så pr i dag har de fleste happōshu-produkter mindre enn 25% malt. Oppskriftene varierer, for de resterende prosentene må jo erstattes av noe. En fun fact er at siden øl i Japan kun kan inneholde maltet bygg/hvete, humle, ris, mais, durra, potet, sukker/karamell og stivelse så blir mange utenlandske øl klassifisert som happōshu, til tross for å være ekstremt forskjellige produkter.
Kirin Brewing Company ble opprinnelig startet av norsk-amerikaneren Johan Martinius Thoresen under navnet Spring Valley Brewery i 1869 før det ble solgt og endret navn til The Japan Brewing Company i 1885, og til slutt Kirin Brewery Company i 1888. Johan flyttet først til til Amerika og tok navnet William Copeland, før han flyttet videre til Yokohama og i dag er Kirin ett av de største bryggeriene i Japan. På Vinmonopolet kan du finne lageren Ichiban, som passer helt greit til sushi.
Aroma og smaksmessig er Tanrei Green Label noe av det mest anonyme jeg kan huske å ha smakt. Vann med litt malt og rissmak? Selv lite-øl og hard seltzer smaker mer enn dette. Men når noe som dette skal vurderes og gis en karakter så må man jo spørre seg selv - hva er verst? Usmak eller fravær av smak? Jeg vil i alle fall heller ha kjedelig enn dårlig, men det holder med 2.5/5 i rating.
Kanskje blir det bedre når jeg og min kjære får reist til Japan og vi synger karaoke i Tokyo et sted hvor de bare har denne på menyen? Kanskje hvis vi får den servert kald på en koselig hot-spring et sted? Det må en del godvilje til for å faktisk like denne, men det går sikkert an å drikke en del av den på varme sommerdager.
