Marlobobo - Multiversal Escapism (og en fransk klassiker)

P1006279.jpg

Navn: Marlobobo - Multiversal Escapism
Pris: 339.90,-
ABV: 12%
Sjanger: Melomel
Untappd
Vinmonopolet

Noe av det jeg liker best med polet er ikke bare dybden - altså hvor mange IPAs du finner på hylla, men kanskje enda mer bredden. Jeg har vel alltid vært mest motivert av å prøve nye ting, men nye ting kan ta litt tid å sette seg inn i. En sjanger av alkohol har gjerne en kontekst den fungerer ekstra bra i, så for eksempel whisky begynte jeg å verdsette mer etter en fjelltur hvor jeg fikk oppleve den magiske kombinasjonen bål og Islay-whisky. Sherry skjønte jeg når jeg fikk prøve den til den rette maten. Melomel er en såpass ny sjanger at jeg tror det er viktig å finne rette konteksten. En sur-søt bringebærmjød kan sikkert fungere rundt et bål den også, men jeg ser for meg at andre kan fungere bedre. Søt drikke må ikke alltid gå til søt mat, men det er i alle fall et trygt sted å begynne. Alt kan drikkes i et sterilt, hvitt rom alene, men er det ikke mer gøy å utforske?

Multiversal Escapism er laget med Agat-bringebær fra 2020 og honning med nektar fra bringebærblomstrer. Agat er litt søtere og fastere enn Glen Ample, som er den mest brukte varianten i Norge. Det var ikke så mye av den, men kvaliteten var veldig bra.

Mjøden lukter intens, syrlig bringebær og i alle fall i min nese ikke så alt for mye honning. “Dette blir syrlig…”, tenker jeg, men smaksopplevelsen er heller søt, frisk og fruktig. Fyldig, dekadent og med en behagelig syre, rett og slett. Om ikke verdensrekord i komplesitet så leverer den på det den sier.

Sånn i farten kommer jeg ikke på noen bedre hvis du vil ha ren bringebærmjød. Schramm - Raspberry er også fantastisk, men smaker mer honning og mørkere bær. Det blir mer en egen greie. Jeg ender opp med 4.5/5 på denne, men hvis du skulle ha en vaniljestang delt på langs liggende fra kveldens matlaging så er det ikke dumt å la denne få ligge litt i glasset.

P1006281.jpg

Matmessig så ville jeg teste mot vannbakkels, eller profiteroles som de også kalles. Til bakst å være må “vannbakkels” være blant de mindre sexy navnene. Min tankegang var uansett at bringebær passer ekstra godt til ostekake, vanilje og hvit sjokolade. Vannbakkels er et fint utgangspunkt for det er ganske fort gjort å lage et fyll og smelte noen greier til å ha på toppen. Jeg valgte til slutt denne oppskriften, men hoppet over rosedillet. Kort fortalt smelter du smør i en gryte, har i vann, koker dette opp, tar av varmen, har i hvetemel, rører til det blir en jevn masse, har i egg, rører til det blir en jevn masse, fordeler på stekebrett, baker i 20 minutter, tar ut, stikker hull i fra undersiden for å slippe ut damp, har de inn i ovnen igjen, baker en stund til, tar ut og setter til avkjøling. Når de er avkjølt bruker du en sprøytepose og fyller de med det du måtte velge. Crème Fraîche er et veldig lettvint, for det har en bra konsistens, fornuftig høyt fettinnhold, har litt syre og blander fint med andre ting - som vanilje. Hvit sjokolade smelter du på lav varme og så kan du velge om du vil helle over eller dyppe de nedi.

Kombinasjonen er skikkelig digg den, men det er mektige saker. Vannbakksels er ikke særlig søt, men har mye smør i seg. Crème Fraîche har ca 35% fett i seg, men er syrlig nok til at det går helt fint. En dessert skal jo gjerne smake litt søtt også, så hvis du vil prøve deg på dette så vil du måtte teste deg litt fram til hvor mye hvit sjokolade du vil ha. For lite sjokolade og opplevelsen blir “syrlig, men ganske godt” til “aww yes, nydelig, men disse bør jeg ikke spise mange av”. Heldigvis er det lenge til #sommerkropp2022.

Forrige
Forrige

Lervig - Off the Rack N°1 By Rackhouse vs Perennial Artisan Ales - Maman

Neste
Neste

Marlobobo - Wildberry Doofus (og melomel-muffins)