Salikatt - Phoenix

Navn: Salikatt - Phoenix
Pris: 240,-
ABV: 13.3%
Sjanger: Barleywine
Untappd
Vinmonopolet

Kanskje er det bare meg, men det virker som det kanskje var litt mer hype i det norske ølmiljøet for en stund tilbake. Det var gjerne flere som lot seg imponere av at et øl var fatlagret, var ekstra tørrhumlet eller hadde vanilje fra Madagaskar. Nå er utvalget på Vinmonopolet så bra at smakene som brukte å være sjeldne nå er tilgjengelig om ikke i basisutvalget så i alle fall i bestillingsutvalget.

I påvente av ølfestivalen What’s Brewing i Stavanger var det mye snakk og forventinger til Salikatts første barleywine - en kraftig sak på 13.3% med navnet Phoenix. Køen strakk seg over fjell og fjord og i vennegjengen min fikk vi vel halvannen slurk hver. Imponerte ble vi allikevel, og hypen levde tydeligvis i beste velgående da noen få flasker skulle slippes på Vinmonopolet.

Selve ølet er en såkalt sort barleywine, noe som betyr at aroma og smak kan gi assosiasjoner til både en imperial stout og en barleywine. Litt sånn “the best of both worlds”? Ikke alle vil nok være enige i det, men jeg er veldig glad i sjangeren selv og foretrekker stort sett det over trauste karamelltunge barleywines uten den helt samme kompleksiteten. Det hjelper definitivt på her at Bjarte og Aleksander har fatlagret Phoenix i 18 måneder på eikefat som tidligere har hatt bourbon i seg.

Både aroma og smak får meg først inn på tanker om en kraftig stout, for det er rikelige mengder med bitter, mørk sjokolade, kaffe og bourbon. Dette blir fulgt av mørk frukt, rosiner og litt vanilje i den nokså lange, fine avslutningen. Munnfølelsen er virkelig flott, med mye fylde, og en oljete, kremete konsistens. Hvis man skal dra sammenligninger mot Paragon så opplever jeg denne som mer stoutete, fyldigere og med tydeligere fatpreg. Paragon er kanskje riktigere, men Phoenix har kurver på de rette stedene.

Enkelte purister kommer nok til å henge seg opp i at Phoenix smaker for lite barleywine, for lite karamell, for lite mørk frukt og for lite rosiner. Det må være lov det, men jeg gir meg også lov til å trille den femkantede terningen til den viser fem prikker. Dette er kanskje min favoritt hittil fra Salikatt, så får jeg bare håpe det blir en større batch neste gang.


Nyeste innlegg om barleywine-øl:

Forrige
Forrige

Mjøderiet - Eplepai

Neste
Neste

Mjøderiet - Katla og Crêpes Suzette