Salikatt - Phoenix vs Lervig - Paragon 2019 vs Side Project - Continuance
Når man har som hobby å smake på deilige flytende godsaker som er ment for voksne, så er det veldig nyttig å kunne sammenligne mot det som er relevant å sammenligne mot. Hvis jeg først skal sammenligne øl så er det ingen sjanger jeg heller velger enn barleywine, og da spesielt de malttunge og fatlagrede. Jeg har allerede gitt Salikatt - Phoenix fem på den femkantede terningen, og satte spesielt pris på den dekadente fylden og den intense smaken. Lervig - Paragon har tilnærmet lik alkoholprosent, og er i skrivende stund det nest høyeste rangerte ølet i Norge etter Lervigs egen Times 8 Bourbon Barrel Aged. Der Paragon har over 10,000 innsjekkinger har Phoenix bare litt over 400, så fordi Bayes-analyse brukes for å rangere ølene så er ikke Phoenix med på lista engang.
Phoenix er åpenbart fyldigere og med en kanskje litt mer moderne, stout-aktig innflytelse når det kommer til maltbasen. Det vil si at det er mer røstet malt som balanserer den massive, strengt tatt obligatoriske karamellmalten. Paragon er mer klassisk og kanskje mer presis på spillet mellom karamellsmakene du får fra bourbonfat og karamellsmakene du får fra karamell- og krystallmalt. I smakingen vår ble det allikevel tydelig at barleywines ikke nødvendigvis blir bedre og bedre, til evig tid. Her var det våt papp på vei inn, som forstyrrer for det ellers presise og fine ølet. Vår opplevelse av denne ene flasken betyr ikke at eventuelle flasker som du måtte ha stående må drikkes på dagen, men du kan jo begynne å tenke litt på det.
Side Project lager flere av de ølene jeg anser som referanser i sjangrene sine, og da spesielt i den mørkere enden av skalaen. Cory- og Karen King har drevet dette bryggeriet 2013, hvor de har nærmest perfeksjonert fatlagring og brygging av spesifikke maltbaser som egner seg ekstra godt for visse typer fat. Etter hvert som lageret ble stort nok fikk de nok “tråder” (threads) til å kunne sy sammen noe som de rett og slett ikke kunne fått til fra et enkelt brygg i ett enkelt eikefat.
Continuance er en blanding av deres trippelfatlagrede barleywine M.J.K., enkeltfatlagret M.J.K., en port-fatlagret rugvin og barleywinen Anabasis, som jeg har testet mot Paragon 2019 tidligere. Continuance har altså blitt fatlagret i 12 til 46 måneder og er 15% ABV. Snittet på Untappd er circa det samme for denne som for Phoenix og Paragon, men smaken er merkbart mer presis, med et deilig fatpreg, flott fylde og en rett og slett ryddigere smak. Til tross for å bestå av så mange øl, eller tråder som det kalles så er det nydelig integrert og balansert. Bourbon, rosiner, dadler, mørk frukt, karamell og nøtter i skjønn harmoni.
På Venn-diagrammet over øl så syns jeg 5/5-sirkelen faktisk skal ha litt størrelse. I de rette settingene har jeg gitt full score til både Phoenix, Paragon og Continuance. De er deilige alle sammen. Phoenix blir nok bedre med litt tid i kjelleren, Paragon har kanskje fått vel mye tid og Continuance er rett og slett på topp akkurat nå. Norske bryggere blir bare flinkere og flinkere, tilgangen på gode eikefat blir bedre og forhåpentligvis med tiden får de nok gode, ferske fat til at vi kan strekke oss enda noen hakk videre mot de flinkeste. Kanskje får ølene lengre til tid å modne og hente og mer kompleksitet, og kanskje på sikt får vi også stor nok produksjon til at ølene ikke forsvinner fra hyllene samme dagen de blir satt ut? Det er lov å håpe.
Nyeste innlegg om barleywine:
