Revolution Brewing - V.S.O.J.
Navn: Revolution Brewing - V.S.O.J. (Very Special Old Jacket)
Pris: Det går fort noen hundre, bestilt fra USA
ABV: 15%
Sjanger: Barleywine
Untappd
Når det kommer til amerikanske fatlagrede barleywines så er Revolution Brewing ett av navnene som går igjen og igjen når man skal diskutere de beste. Som hos Side Project i St. Louis så brygger de ikke bare én batch av et øl, lagrer det på et eikefat som tidligere har modnet bourbon og har det på flaske eller boks. Skal man komme aroma- og smaksmessig videre på rangstigen så trenger man flere brygg som har stått i forskjellige lengder på forskjellige eikefat.
Hos Revolution er utgangspunktet ølet de kaller Straight Jacket, en barleywine på mellom 13 og 15% ABV, avhengig av årgangen. Det er i ikke noe spesielt magisk med oppskriften de bruker, og som mange andre så består den stort sett av den lyse malten Maris Otter.
Maris Otter-malten ble opprinnelig utviklet på en gårdsbruk i Norfolk, England i 1960-årene. Det var en oppgradering av den opprinnelige Otter-malten, som hadde vært i bruk siden midten av 1800-tallet. Maris Otter ble utviklet av planteforedleren Leonard Skeggs ved Plant Breeding Institute i Cambridge. Skeggs ønsket å utvikle en malt som var bedre egnet til britisk ølbrygging enn den vanlige malttypen som var tilgjengelig på den tiden.
Maris Otter ble raskt populær blant bryggere på grunn av sin gode smak og aroma. Den har en dypere smak og en søtlig aroma som skiller den fra andre typer malt. Det har også en høyere enzymaktivitet som hjelper til med å bryte ned sukkeret i kornet under meskingen.
I tillegg bruker Revolution Brewing litt karamellmalt, men mye av smaken kommer fra mange timer med koking. Som med en klassisk brun saus så gjør varme at kornet blir mørkere og at vi får mer smak gjennom Maillard-reaksjonen.
Resultatet er et øl med en deilig karamellaroma og smak, med både knekk, lysere karamell, tørket frukt, litt mørk sjokolade og noe røst. Det er jo allikevel fatpreget som gjør ølet så kjent som det er. Dette tilfører eiketanniner, vanilje, og litt udefinerte krydder. Dette er mer en feiring av fatpreg enn en rosinbombe, som enkelte i sjangeren kan være. Flott kompleksitet, men mer et øl å nippe til og nyte, enn et øl som slår deg i ansiktet med smak. Der A Deal With The Devil kan oppleves som cask strength, hvis man skal dra en sammenligning til whisky så er V.S.O.J. den litt slankere, modnere fetteren.
5/5, men i nærheten av 4.75, og det fordi jeg foretrekker enda litt mer intensitet.
Nyeste innlegg om barleywine:
