Navn: Cantillon - Saint Lamvinus 2018
Pris: 200-250,- på bryggeriet, gitt at du har en tidsmaskin
ABV: 7.5%
Sjanger: Frukt-lambic
Untappd

I skrivende stund er det gjerne lett å tenke at det meste har blitt gjort når det kommer til øl. Slik har det nødvendigvis ikke alltid vært, og ett av de kanskje viktigste bidragene fra Cantillon i Brussel til ølverdenen er eksperimenteringen i hvordan kombinere tradisjonell Belgisk lambic og druer.

Lambic som øl-sjanger har eksistert i flere hundre år, men når det først ble kombinert med andre ting så gikk det i bringebær og kirsebær. “Man tager vad man haver” sies det, og i Belgia finner du dette i en kvalitet i verdensklasse.

Idéen til Saint Lamvinus kom fra vinmaker Pascal Delbeck, som brukte å jobbe for château Belair in Saint-Emilion. I stedet for å få druene sendt til bryggeriet, som er hva de normalt ville gjøre så i de to første batchene sendte de faktisk lambicen dit for blanding og modning sammen med Merlot og Cabernet Franc-druer fra Côtes de Bourg-regionen.

Etter åtte uker med skallkontakt på ståltank sammen med 1-3 år gammel lambic skal det meste av tanniner blitt hentet ut, og den blir den filtrert og modnet videre til den er klar til flasking.

Siden 1994 har det blitt en del årganger av Saint Lamvinus, og med noen år med lagring i kjelleren så skal man kunne forvente, eller i alle fall håpe på mer kompleksitet i lambic-delen av ølet. Det er jo allikevel en risiko for at man mister noe av det som er tilsatt - friskheten, livet, energien.

I dette tilfellet er det fortsatt mye liv igjen i ølet, heldigvis. Jeg var heldig nok som fant denne på baren Moeder Lambic i Brussel i 2019, hvor de rett og slett hadde den på fat.

Akkurat det finner du såpass sjelden at skulle du se det på menyen så bør du slå til. Nå i skrivende stund er det nesten fire år siden, så det er vanskelig å skulle være skråsikker på hvordan den smakte til sammenligning, men uansett om du drikker den fersk eller med litt alder så får du et deilig preg av blå vindruer, rød frukt i retning kirsebær og bringebær, med en medium syre, nokså høy kompleksitet, men en drikkbarhet som egner seg perfekt til ettermiddager etter noen timer med rusling i Brussel sentrum, eller til late dager på terrassen.

Hvis du vil matche det til mat så kan du prøve svin uten alt for mye fiksfakseri, kylling med en kremete saus eller et ostebord med et ekstra utvalg av myke oster. Der vil syren i ølet matche bra, og skulle du ha dette ølet stående i kjelleren vil det ekstra lille villgjærpreget sannsynligvis treffe bra mot oster litt i retning blåmugg. Til hardere og saltere oster kan det bli litt lite sødme, men gjestene tilgir deg nok allikevel. Belgiske surøl pleier å ha den effekten.

4.75