Navn: Side Project - Beer: Barrel: Time 2022
Pris: Et par tusen på sekundærmarkedet.
ABV: 15%
Sjanger: Imperial stout
Untappd

I St. Louis, Missouri finner du bryggeriet Side Project, som lager noen av verdens beste øl. Det ble startet av Cory (og Karen) King, som i en alder av 31 var den første bryggeren som ble ansatt av Perennial Artisan Ales, til tross for en bakgrunn kun som hjemmebrygger. Cory tilførte en villighet til å eksperimentere og hente inn inspirasjon fra klassiske belgiske øl, og etter å ha gjort det veldig bra der begynte han øl under Side Project-navnet, men med utstyret til Perennial. Nå ti år senere kan du være ganske trygg på at nesten alt du finner av surt og søtt er nydelig. Med et fokus på perfeksjonering av fatlagring har kvalitet definitivt trumfet kvantitet, og det vises.

Beer: Barrel: Time (BBT) ble først sluppet på thanksgiving i 2017, og var et resultat av nitidig smaking sammen med Brian (tidligere Goose Island) og Tommy (tidligere Perennial), hvor de gikk gjennom over femti eikefat og kom fram til et utvalg fra Willett og Heaven Hill som de følte smakte best. BBT 2020 er rangert som det nest beste ølet i verden på Untappd, og 2022-årgangen er ikke milevis bak den heller.

Selve baseoppskriftene var fra vaniljestouten O.W.K. og Vibes, en høyt ansett stout som tilhører Side Project sitt sideprosjekt Shared Brewing.

Selve fatlagringen var mellom 17 og 37 måneder, noe som står i kontrast til de 12 månedene som ofte brukes i norske fatlagrede stouts.

Aromaen har mye mørk sjokolade, litt mørk frukt, og tydelig bourbon. Smaken er ikke som baken. Den er ikke delt. Dette er jo bortimot så bra en moderne fatlagret stout kan bli. Det er fyldig uten å være klissete, dekadent og med ganske god kompleksitet. Det er et kraftig øl, men min påstand er at mange vil nikke annerkjennende til dette. Sammenlignet med mange norske så vil jeg si den har en en ryddigere maltsmak, med bedre fatpreg og en munnfølelse som er relativt magisk.

DNs vinjournalist Merete Bø snakker om at hun kun gir full score, eller 100 av 100 til viner som får henne til å gråte. Jeg har til gode å gråte av verken vin og øl, men når jeg etter flere år med venting får smakt et legendarisk øl så hadde jeg kanskje sett for meg noe som får meg litt nærmere en slik reaksjon. BBT er for meg et øl som åpenbart får 5 av 5, men det hadde ikke fått 100 av 100 hvis jeg opererte med den skalaen. Jeg tolker det sånn at selv om et øl som dette er veldig, veldig bra så er det mange lettere tilgjengelige øl som ikke er voldsomt langt bak. I denne hobbyen, hvor vi alle jogger på den hedonistiske tredemøllen så må vi jo leve med at vi ikke alltid får like sterke opplevelser som da vi var nye og alt var spennende. Selv om jeg nå kan krysse denna av listen så har jeg fortsatt en rekke andre årganger og varianter som om ikke får meg til nirvana kanskje får meg til et utkantstrøk hvor det også er er kjekt å være.