Garzon - Tannat Reserva 2022 og braisert klubbe

Det sies at rødvin blir mindre og mindre populært. Helst skal vinen være hvit, ølet ha “lite” i navnet og kaloriene skal kunne telles på én hånd. Hjemme hos meg derimot tenker vi i andre baner, så i dag snakker vi rødt kjøtt fra Norge, rød vin fra Uruguay, en god dose tålmodighet og ikke minst smør.

I Uruguay kom vinmakingen sammen med spanske nybyggere i det 16. århundre, som tok med seg både drueplanter og ekspertisen. Allikevel gikk det tre hundre år før kommersiell vinproduksjon virkelig begynte, og spesielt med Pascua Harraigues introduksjon av Tannat-druen i 1871. Denne kom opprinnelig fra Baskerland århundret tidligere, før den spredte seg til Frankrike og til slutt Uruguay.

I dag dyrkes det vin på rundt 6000 hektar, og de fleste av de ca 180 produsentene er eid og drevet av familier. Sommerene er varme, vinterene er milde, og i snitt kommer det 1,000 m.m. nedbør, som er ganske likt Bordeaux (og under halvparten av Bergen). Det maritime klimaet og innflytelsen fra Atlanterhavet og elven Río de la Plata bidrar til variasjoner fra en årgang til den neste, men i snitt er det kjøligere enn i Chile og Argentina.

***

Bodega Garzon er én av de største produsentene i landet, og ble startet i 2016 av Alejandro Bulgheroni og konen Bettina. Alberto Antonini har ansvaret for vinen i dag, og har hele tiden hatt mye fokus på å fremme terroir og det unike ved tannat-druen.

Når det kommer til Reserva-vinen så håndplukkes druene og det er fem dager med skallkontakt. Gjæringen gjøres på store sementtanker, vinen lagres på gjær i 6-12 måneder, før videre modning på 5000 liter utoastede Franske eikefat.

Aromaen tar meg i retning mørke blå bær, solbær, blåbær, litt krekling, og et subtilt eikepreg. Smaken følger lukten, med deilig mørk, blå frukt, en tydelig syre, litt urter, og en fin, tørr avslutning. Tannat-druen er én av de mørkeste du kan finne, og bortimot den med størst mengde antioksidanter (polyfenoler), men på imponerende vis klarer de å lage tilgjengelige viner som ikke må lagres i årevis.

Etter min smak så er dette ett av de absolutt beste kjøpene på Vinmonopolet til rundt 250,- - spesielt i rødvinskategorien.

4.1/5

***

I Uruguay er de glade i grilling av kjøtt. Det er jeg også, men på vinterstid liker jeg å braisere i kraft og vin.

Det kan du også gjøre ganske enkelt ved å brune grytekjøtt av et slag, ha kjøttet i en gryte, ha i en halv flaske rødvin og nok kraft til å dekke kjøttet. Du har gryten i en ovn på 150 grader, lar det stå i 3.5-4 timer, tar ut kjøttet og koker inn kraften til det smaker passe konsentrert, har kjøttet tilbake i gryten, tilsetter en god klump med smør, river kjøttet lett fra hverandre, og serverer med potetstappe og ett eller annet grønt innslag - i mitt tilfelle aspargesbønner.

Potetene kan du gjerne kutte opp, skylle godt i kaldt vann, dampe, presse gjennom en sikt, og smake til med smør, fløte, salt, pepper og muskat. I utgangspunktet skal 2% salt av vekten på potene bli bra, men du bør også vurdere mot saltnivået og intensiteten av kjøttsausen.

Kraften kan for all del være storfekraft kokt i et døgn på margbein, kjøtt, grønnsaker og urter, det kan være buljongterninger, eller en kombinasjon. Jeg hadde et kyllingskrog liggende fra dagen før, så jeg brunet det, løk, laurbærblader, stangselleri og gulerøtter, trykkokte dette i et en time og silte av. Klubben ble altså braisert i dette, kalvekraft fra Coop, en boks knuste tomater, en liten pose champignon-sopp og vinen. Det tar jo noen timer, men det må jo være noe av det bedre å bruke tid på, spør du meg.