Mjøderiet - Barrel Blend I og brie, hjemmelagde kjeks og eplechutney

Navn: Mjøderiet - Barrel Blend I
Pris:
155,-
ABV:
15%
Sjanger:
Tradisjonell mjød
Untappd
Vinmonopolet

Når det kommer til hype og Untappd-rangeringer så er det liten tvil om at fruktmjøder, eller melomels får mer oppmerksomhet enn tradisjonelle mjøder. De gangene der du ikke har lyst på den heftigste sødmen og syren så kan du jo prøve Barrel Blend I til oster i den litt mildere enden av skalaen, som en god brie.

Selve mjøden er den første i en ny serie fra Mjøderiet, hvor de har blandet fatlagrede mjøder og justert syrenivået med eplesaft.

På aroma fikk jeg sitronskall, tørket aprikos, mandler, en del eik og også noe alkohol. Absolutt interessant, med fin kompleksitet fra fatlagringen.

Smaken følger aromaen stort sett. Lys karamell, lys honning, eik, kandisert sitronskall, tydelig eik, og igjen også merkbar alkohol. Sødmenivået er midt på treet - litt som en lett dessertvin, eller kanskje en Spätlase riesling. Syrenivået er også litt midt på treet, så mindre enn en typisk hvitvin ment for mat ville være. Men det er jo absolutt godt, og med en fin kompleksitet. Server den gjerne litt nedkjølt, så demper du alkoholen og gjør opplevelsen litt friskere samtidig.

4/5

Hva kan passe av mat? Jeg tenker krydret kylling, nøtter og de litt mildere, mykere ostene.

Nylig fikk jeg servert sider til et utvalg av Ostegården på Fana sine oster, og der var det faktisk brien som gjorde størst inntrykk på meg. Jørn liker å la ostene ligge på benken over natten for å temperere seg, og det inspirerte meg til å stikke en tur på Meny. Der fant jeg en Thorbjørnsruds Brilliant Brie som holdt på å gå ut på dato - et kvalitetstegn hvis du liker ost med smak. Det måtte være et tegn, tenkte jeg, så den ble med hjem.

Inspirasjonen har de hentet fra den kjente burgund-osten Brillat-Savarin, så det brukes altså ikke bare kumelk, men også fløte. Resultatet er en mer kremete ost, som med litt lagring kan plukke opp hint av nøtter.

Ost kan naturligvis spises uten tilbehør, men jeg er glad i kjeks. Sæthre og Jacobs sine er kjempegode de, men jeg så på dette som en god anledning til å øve til kjeksbakeferdighetene. Det er ikke det jeg bruker mest tid på, skal jeg innrømme.

Jeg gikk for denne oppskriften fra Tine, som ga kjekser som smakte flott, men når du kommer til steget med å kjevle tynt så mener de det. Faktisk så vil jeg påstå at jo tynnere du får deigen, jo bedre. Mine ble litt tykke.

Men så fikk jeg også lyst på eplechutney, og med et epletre i hagen som fortjener å bli spist mer av måtte det bli hjemmelaget. Heldigvis er det ikke verre enn å kutte opp et par epler i småbiter og koke inn med brunt sukker og eplesidereddik, før du har i litt vann, moser og koker det inn til rett konsistens.

En eplechutney kan inneholde alt mulig av krydder, chili og sjalottløk, men for å la mjøden spille hovedrolle anbefaler jeg å holde den enkel.

Kombinasjonen smaker flott, og det er ingen smaker som overdøver de andre. Bon appétit!


Nyeste innlegg om mjød:

Forrige
Forrige

Mjøderiet - Svartbjørn, sous vide andebryst og skogsbær-demi glace

Neste
Neste

Salikatt - Silver Lining